PDF(Pubmed)
Abstract：
Why is it that some care order cases result in the child being removed from parental care, while in others she is not, despite the cases being similar? This paper investigates how decision-makers reason and justify different outcomes for similar cases, by an analysis of four pairs of judgments (from Norway, Estonia, and Finland) about care orders, using thematic analysis. The comparison is within the pairs and not across countries. I find that the variance in outcome and reasoning seems to be a result of discretionary evaluations: risk, cooperation of the parents, and the potential of services to alleviate the situation are interpreted differently in the cases and lead to different outcomes. This appears to be a legitimate use of the discretionary space available to the decision-makers. The decisions are justified with \'good reasons\' mostly related to threshold, the least intrusive intervention principle, and the best interests of the child. Such justifications are suitable to provide accountability and legitimacy, but the reasoning is at times lacking transparency and thoroughness. The reasoning is longer in the non-removal cases, suggesting that more thorough reasoning is required when the decision-makers depart from the most common outcome.
The reasoning is longer in the non-removal cases, indicating that more thorough reasoning is required when the decision-makers depart from the most common outcome.Hvorfor er det slik at noen omsorgsovertakelser ender med at barnet blir fjernet fra foreldrenes omsorg, mens i andre blir hun ikke det, til tross for at sakene er like? Denne artikkelen undersøker hvordan beslutningstakere resonnerer og begrunner ulike utfall for like saker, gjennom en analyse av fire par av dommer (fra Norge, Estland, og Finland) i omsorgsovertakelser, gjennom å bruke tematisk analyse. Sammenligningen er innad i parene, og ikke på tvers av land. Jeg finner at variasjonen i utfall og resonnering virker å være et resultat av skjønnsmessige vurderinger: risiko, foreldrenes samarbeid, og hjelpetjenesters potensiale til å forbedre situasjonen blir vurdert ulikt i sakene og leder til forskjellige utfall. Dette virker å være legitim bruk av beslutningstakernes skjønnsrom. Beslutningene er begrunnet med «gode grunner», for det meste relatert til terskel for inngripen, det minste inngreps prinsipp, og barnets beste. Slike begrunnelser er godt egnet til å gi ansvarlighet og legitimitet, men resonneringen mangler tidvis transparens og grundighet. Resonneringen er lengre i saker der barnet ikke blir fjernet, som indikerer at mer grundig resonnering er nødvendig når beslutningstakerne avviker fra det mest vanlige utfallet.
The reasoning is longer in the non-removal cases, indicating that more thorough reasoning is required when the decision-makers depart from the most common outcome.Hvorfor er det slik at noen omsorgsovertakelser ender med at barnet blir fjernet fra foreldrenes omsorg, mens i andre blir hun ikke det, til tross for at sakene er like? Denne artikkelen undersøker hvordan beslutningstakere resonnerer og begrunner ulike utfall for like saker, gjennom en analyse av fire par av dommer (fra Norge, Estland, og Finland) i omsorgsovertakelser, gjennom å bruke tematisk analyse. Sammenligningen er innad i parene, og ikke på tvers av land. Jeg finner at variasjonen i utfall og resonnering virker å være et resultat av skjønnsmessige vurderinger: risiko, foreldrenes samarbeid, og hjelpetjenesters potensiale til å forbedre situasjonen blir vurdert ulikt i sakene og leder til forskjellige utfall. Dette virker å være legitim bruk av beslutningstakernes skjønnsrom. Beslutningene er begrunnet med «gode grunner», for det meste relatert til terskel for inngripen, det minste inngreps prinsipp, og barnets beste. Slike begrunnelser er godt egnet til å gi ansvarlighet og legitimitet, men resonneringen mangler tidvis transparens og grundighet. Resonneringen er lengre i saker der barnet ikke blir fjernet, som indikerer at mer grundig resonnering er nødvendig når beslutningstakerne avviker fra det mest vanlige utfallet.
摘要：
为什么有些照护令案件会导致孩子从父母的照护中被带走，而在其他地方，她不是，尽管案例相似？本文调查了决策者如何为类似案例推理和证明不同的结果，通过对四对判决的分析(来自挪威，爱沙尼亚,和芬兰)关于护理订单，使用主题分析。比较是在对内，而不是在国家之间。我发现结果和推理的差异似乎是自由裁量评估的结果：风险，父母的合作，服务缓解这种情况的潜力在案例中得到不同的解释，并导致不同的结果。这似乎是对决策者可用的自由裁量空间的合法利用。这些决定是合理的，有很好的理由，主要与门槛相关，侵入性最小的干预原则，以及孩子的最大利益。这种理由适合提供问责制和合法性，但是推理有时缺乏透明度和彻底性。在非移除的情况下，推理更长，这表明，当决策者偏离最常见的结果时，需要更彻底的推理。
在非删除情况下，推理更长，这表明，当决策者偏离最常见的结果时，需要更彻底的推理。Hvorforerdetslikatnoenomsorgsovertakelserendermedatbarnetblirfjernetfraforrellrenesomsorg,男子i安德烈·布里尔·洪·伊克·德特，直到像sakene一样？Denneartikkelenundersøkerhvordanbeslutningstakereresonnererobegrunnerulikeutfallforsaker,gjennomenanalyzeavfireparavdommer(fraNorge，Estland,或芬兰)分析.Sammenligningenerinnadiparene,Ogikkepbetversavland.Jegfinneratvariasjoneniutfallogogresonneringvirkerasvskjønnnsmessigevurderinger:risiko,福尔德伦萨马尔贝德,Oghjelpetjenestersbotternsialetilorforbedresituasjonenbrirvurdertuliktisakeneogledertilforskjelligeutfall..Beslutningeneerbegrunnetmed“godegrunner”，对于detmesterelaterttilterskelforinngripen，InngrepsPrinsipp,Ogbarnetsbeste.喜欢begrunnelserergodtegnet直到giansvarlighet和合法的，男人们产生了共鸣。共鸣，默尔·格伦迪格的索姆·迪克勒在默尔·格伦迪格的共鸣中引起共鸣。
在非删除情况下，推理更长，这表明，当决策者偏离最常见的结果时，需要更彻底的推理。Hvorforerdetslikatnoenomsorgsovertakelserendermedatbarnetblirfjernetfraforrellrenesomsorg,男子i安德烈·布里尔·洪·伊克·德特，直到像sakene一样？Denneartikkelenundersøkerhvordanbeslutningstakereresonnererobegrunnerulikeutfallforsaker,gjennomenanalyzeavfireparavdommer(fraNorge，Estland,或芬兰)分析.Sammenligningenerinnadiparene,Ogikkepbetversavland.Jegfinneratvariasjoneniutfallogogresonneringvirkerasvskjønnnsmessigevurderinger:risiko,福尔德伦萨马尔贝德,Oghjelpetjenestersbotternsialetilorforbedresituasjonenbrirvurdertuliktisakeneogledertilforskjelligeutfall..Beslutningeneerbegrunnetmed“godegrunner”，对于detmesterelaterttilterskelforinngripen，InngrepsPrinsipp,Ogbarnetsbeste.喜欢begrunnelserergodtegnet直到giansvarlighet和合法的，男人们产生了共鸣。共鸣，默尔·格伦迪格的索姆·迪克勒在默尔·格伦迪格的共鸣中引起共鸣。
